torsdag 19. januar 2012

Spøkelsestoget

I går ble jeg hypotisert på vei hjem fra jobben.
Bilradioen sto på P2 (jeg blir så aggressiv av sånne kjapp-kjappe friskusstemmer på radio, særlig om morgen, og da er P2 en oase), og jeg rakk akkurat å høre at de annonserte noe som hørtes ut som El Tren og Chris Watson. Ingen av delene sa meg noe som helst. Så begynte eh..lydsporet? Litt usikker på hva det kalles i sånne sammenhenger. Men hypnotisert, det ble jeg. Og det varte omtrent hele veien hjem.

Hør på dette.
Len deg tilbake, finn roen og hør ut hele sporet:


Er det ikke helt fantastisk?

Take the ghost train from Los Mochis to Veracruz and travel cross country, coast to coast, Pacific to Atlantic. Ride the rhythm of the rails on board the Ferrocarriles Nacionales de México (FNM) and the music of a journey that has now passed into history. 
It’s now more than a decade since FNM operated its last continuous passenger service across country. Chris Watson spent a month on board the train with some of the last passengers to travel this route. As sound recordist he was part of the film crew working on a programme in the BBC TV series Great Railways Journeys. Now, in this album, the journey of the ‘ghost train’ is recreated, evoking memories of a recent past, capturing the atmosphere, rhythms and sounds of human life, wildlife and the journey itself along the tracks of one of Mexico’s greatest engineering projects.
(Fra Touchmusics nettside)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Så bra, så fint! Mats og Pelle kommer til å digge denne. Har du forresten hørt om appen MusicID? Den identifiserer nok ikke den mest sære musikken, men den besto Duke Ellington-testen. :) Merete

Anonym sa...

Jeg satt i sofaen, med litt feber og hørte denne "sangen" Trettenåringen, husets rocker, kom og datt ned i sofaen og sa ingen ting før låten var over. Da kome det "hva var det?" fasinert og forvirret!
Kirsti

Hanne sa...

Merete:
Ja, det er en fiffig sak, så vidt jeg har forstått. Spørs nok om den hadde identifisert dette, men det lover jo uansett godt at den klarte Duke Ellington.

Kirsti:
Oi, så stas! Den er merkelig medrivende. Jeg har hørt på den mange ganger, og tror nesten jeg må kjøpe den, sånn at denne Watson får den støtten han fortjener. ;)