fredag 17. oktober 2008

Fredagsdiktet: I kveldingen

I dag er det vel ikke helt unaturlig å vende diktblikket mot den ferske salmedikteren Arnulf Øverland.
Diktet "Snehvit er natten" er faktisk både fint og passende i en salmebok, synes jeg. Jeg vil ikke ha noe i mot å synge dette i kirken. Jeg er imidlertid litt mer usikker på hvordan den tordnende dikteren selv ville reagert på å bli innlemmet i denslags selskap. Det er et stykke unna "stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt", for å si det sånn. Kanskje roterer han villt i graven akkurat nå? Eller kanskje han humrer godt fra det hinsidige og tenker litt ironisk på forbrødring og forsoning.
"Snehvit er natten" kjente jeg ikke til, men jeg har et forhold til mange av de andre diktene hans. Som ukens fredagsdikt, som jeg lærte meg utenat i femtenårsalderen (jada, jada, jeg var ei dikt- og puggejente) og fikk deilig gåsehud i nakken av tonen i det. Det er nesten som en besvergelse.

I KVELDINGEN

Det sto en stjerne i natten,
rød og trist. -
Hvor langt det er mellem stjerner,
hvor sent siden sist.
Sent får vi vite ting
som vi skulde ha visst.

Der blånet en drøm for mitt øie,
jeg hørte en sang. -
Men der var ikke tid til å drømme.
Siden engang -!
Jeg måtte sørge for ting som trengtes
- og alt blev trang.

Jeg gjentok: Tider skal komme!
Jeg venter en vår!
Men det blanke og lovende morgengry
blev atter et blekt: igår.
Og dagene skumret tungsindig ned
og blev tapte år.

Der kommer en aftentime,
engstelig sen,
da din ungdoms drømmer er kolde
som hugne sten,
og du roper, men ingen svarer,
nei ikke en.

Der stod en stjerne i natten,
trist og rød. -
Du hørte en sang - kan du minnes
hvordan den lød?
Akk nei, for du har ingen sorger
og har ingen sang og glød.

Mitt hjerte, du strider og slår og slår
i åndeløst jag.
Du brenner i unge drømmer,
du brister en dag.
Eller kanskje du visner i smålig sut
og smålig nag.

O, måtte du våke i uro
for fjern og nær,
og folde deg ut i flammer
som høstens trær,
og måtte du holde nogen
usigelig kjær!


Arnulf Øverland

1 kommentar:

Anonym sa...

Diktet har en melodi og kan synges